hits

Hønsestrikk

På pinnene i dag har jeg en skikkelig hønsestrikk retro jakke. Mønsteret lager jeg selv for å få brukt opp restegarn brushed alpaca silk. Denne tror jeg nok jeg blir superfornøyd med :) skikkelig min stil, så den vil jeg ha selv.

Jeg bruker pinne nummer 2 og 2,5. Derfor blir det veldig tett og fint. Vanligvis strikker man kofter rundt og klipper opp til slutt. Siden symaskinen min har sakt takk for seg, strikker jeg denne frem og tilbake. Litt utfordrende i starten med mønsteret på vrangen, men det går helt fint nå.

Rundpinne veske

Denne rundpinnevesken har jeg sydd for hånd på grunn av at symaskinen klikket, igjen. Nå skal jeg vurdere og kjøpe meg ny!

Uglefin <3

Jeg er snart ferdig med uglegenseren jeg har mast om lenge. Går ganske fort siden det er pinne nummer 7. Oppskriften er ikke den letteste å forstå, men klarte og se sammenhengen i den etter en liten stund. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ha knapper til øyne, eller om jeg rett og slett skal sy litt svart tråd.

Strikkeutstyr på eBay

Ebay har stort utvalg i strikkeutstyr. Noe er elendig, men det meste jeg har bestilt er helt kanon. Slik som korte settpinner og maskemarkører. I dag bestilte jeg disse i stål. De har jeg ikke prøvd før, men de i plast er genial. Jeg kjøpte slike og korte settpinner til mormor til jul i fjor. Hun hadde aldri sett de korte pinnene før. Og markørene hadde hun fått låne av meg og sa at de var utrolig greie ift masse tråder overalt. Jeg håper disse markørene i stål er like gode. De kostet bare 7kr, så det er ikke så stort tap om de er elendige.

Jeg har klart å miste mine settpinner i 3mm. Derfor dro jeg ut til mormor en tur for å låne. når jeg strikker hansker (som forøvrig er første gang jeg gjør) må jeg ha sånne korte. Ellers blir det bare kaos. Jeg hadde trodd at hansker var sinnsykt vanskelig å strikke, men der tok jeg feil. Det er super enkelt. Det er ikke verre enn votter. Det eneste er at man deler øverst til fingre i stede for å felle. 

Kontstrikk hansker

Har tatt frem igjen hanskene til Maria nå. Bråtet er kontstrikk. Jeg har strikket inn «fres» og «basicly» fordi hun sier og skriver det hele tiden. De ordene er typisk Maria. Det er faktisk første gang jeg strikker hansker, så dette er kjekt. De «kaldt som faen» vottene var jo egentlig til henne, men de ble litt små. Derfor tok jeg de selv og så strikker jeg disse til henne. I grunnen liker Maria vest hansker. Oppskriften har jeg laget selv.

Båttur er reddet!

Jeg har snus og strikketøy. Da er turen reddet. Båtturen går mye fortere med dette :) med meg på turen har jeg Maria <3 vi har vært hos svigers siden tirsdag. Nå skal vi hjem for å gå på julebord med NORILCO. Blir kjekt! Gleder meg til å bruke min nye kjole :D skoene jeg har kjøpt til elsker jeg rett og slett fordi de kan brukes til dagen også.

Gamle strikkeminner

I dag fant jeg dette gamle bildet av Anna. Det er første gang hun holder i strikkepinner. Da lekte hun med de naturligvis. Nå er hun mer opptatt av å strikke på vanlig måte. Hun vil egentlig gå over til mønsterstrikk, men jeg har sakt til henne at hun må strikke litt med en farge før hun kan begynne å blande inn flere farger. Ikke det at jeg ikke vil hun skal prøve, men jeg tror hun monster motet og gleden av å strikke om hun skal prøve seg så tidlig. Hun er jo bare 6 år. Jeg tviler ikke på at hun vil klare det etterhvert. Nå derimot tror jeg hun er for utålmodig.

Erfaring?

Er det noen som har strikket med dette garnet før? Siger det eller holder det seg bra? Hvordan er det å vaske i maskin? Det står håndvask, men de fleste kan vaskes på 30 grader ullprogram alene i maskinen har jeg funnet ut.

Mislykket....

.... hårfarging i første omgang. Derfor måtte jeg ta over med blåsvart. Var ikke litt fornøyd med lilla siden det egentlig skulle bli sølv. Hvordan jeg har fått det lilla må gudene vite... Nå er jeg i alle fall fornøyd! :)

Mange prosjekter

Uglegenseren er en av de. Jeg begynte på uglegenseren på båten til Sunde i dag. Endelig kom garnet fra strikkinnom.no. Jeg er så fornøyd med den sjøgrønne fargen. Denne genseren skal jeg ha selv tenkte jeg:)

Dette er et prosjekt jeg virkelig har gledet meg til. Helt siden jeg bestilte garnet for ca 1 mnd siden. Garnet har jeg aldri brukt før, men det er veldig mykt og deilig. Oppskriften er litt uvant. Den er på engelsk, men med norsk forklaring. Størrelsene er helt på tryne og jeg måtte finne størrelsen ut i fra målene på genseren.

Det neste prosjektet mitt er hansker i kontstrikk. Dette er en helt ny strikke teknikk for meg. Egentlig trodde jeg det skulle være kjempe vanskelig, men etter noen runder ble det lett. Mye lettere enn antatt.

Disse mørkeblå hanskene er til Maria, og matcher hårbåndet jeg nettopp har strikket til henne.

Slenger med ett bilde av Maria og Kompis, som er svigers sin katt. Vi er hos de nå i Sunde. Veldig koselig.

Genialt!

Settpinner som er 13 cm er helt fantastisk å strikke med. Nå har jeg begynt på ett nytt par med votter, og bruker disse mini pinnene fra eBay. Pinnene henger seg ikke fast i noe :D rett og slett genialt.

Denne gangen strikker jeg til Maria. Egentlig skulle de forrige «kaldt som faen» vottene være til henne, men de ble litt små. Derfor tror jeg at jeg engen har de selv, eller gir de til en annen. Jeg har ganske små hender, så de passer til meg.

«Kaldt som faen»

«Kaldt som faen» vottene er ferdig :D er super fornøyd med de!

Votter og pannebånd

I helgen har jeg strikket dette settet. Vottene er «Bellas mittens» og båndet er samme flettemønster, men diktet selv. Er veldog fornøyd. Håper hun som skal få de blir det og :) Det er nå pakket inn og klar for avlevering :)

Kiletommel

Dette er den type tommelen jeg synes er finest. Det blir så fin form på vottene. «Kaldt som faen» vottene er så gøy å strikke! Det er ikke likt mønster hele veien, så jeg må følge med hele tiden. Perfekt for meg som sliter med tankekjør. Da kobler jeg av.

Akkurat nå har jeg flere prosjekter. Disse «Bellas mittens» fra twilight filmene er bare helt nydelig <3 har strikket mange par. Se er så deilig fordi de går langt oppover armen. Jeg strikker de i drops air på pinne nr 5. Egentlig skulle det brukes alfa eller økologisk alpaca.

Oppskriften finner dere her:

https://docs.google.com/file/d/0B0CN5ppS6g_cOThjYTlhMjctNTkwNC00OGZlLWFjMWYtOTEyZjYzNjAyZGEw/edit?pli=1&hl=en#

«Kald som faen» votter

Mitt nye prosjekt er Pinterest sine «kald som faen» votter. Jeg bruker skriften fra Pinterest, og lager resten selv. Det går ikke så fort siden jeg har valgt å bruke pinne nummer 2, men da blir det finest synes jeg. Garnet er brushed alpaca silk fra drops.

Jeg bruker falske fletter i bråtet. Det synes ikke så godt med dette garnet.

Jakken er levert!

Nå har venninnen min fått Petunia kardiganen jeg strikket til henne. Snakket nettopp på FaceTime og fikk se den på. Jeg måtte sende den i posten siden hun bor i Haugesund. Det var sååå kjekt at den passet perfekt og hun ble utrolig glad :)

Noen erfaringer med strikkinnom.no?

jeg bestilte for en stund tilbake en garnpakke til uglegenser her. den har jeg ikke mottatt. noen som har opplevd liknende? jeg er litt fortvilet. alt er betalt. 

Lue til min kjære <3

Nå er stjerneluen til Maria ferdig. Hun er meget fornøyd, sier hun i allefall 😛

Luen har vært veldig gøy å strikke, og garnet er så deilig! Brushed alpaca silk.

Nå skal jeg fortsette på vossejakken. Petunia cardiganen i grønt og korall har jeg lagt på hyllen. Ble ikke fornøyd. Jeg gir ikke vekk noe jeg ikke er fornøyd med!

skal jeg tørre å publisere dette?

Nå er det gjort. 

_________________________________________________________________________________________________ 

  

Fortiden vil alltid være en del av meg, men den er ikke framtiden. Fortiden vil være med å utforme meg som menneske. Om det blir i positiv eller negativ påvirkning, er det opp til meg selv å avgjøre. 

 

 

Jeg ønsker å takke deg for alt du har gjort. Ikke fordi jeg er glad, men fordi det helvete du har latt meg gå igjennom, har jeg blitt sterkere enn noen andre. Jeg har lært å kjempe for meg selv. Du sa at jeg ikke var noe uten deg. Du klarte nesten å lure meg. Du hadde feil. Framover kan det bare gå oppover, og jeg har det beste i vente. Jeg håper du finner fred når du faller. At du innser hva du har gjort. Noen sier at man får som man gjør. Karma. Jeg ønsker ikke dette for deg. Jeg ønsker ikke det helvete for noen. Jeg vet ikke om jeg noen gang klarer å tilgi deg, men det hadde vært godt om du ba om dette. Da hadde jeg visst hva du tenker om det den dag i dag. Likte du å ødelegge livet mitt? Var det dette som var din mening?

I mange år så jeg for meg at det du gjorde, gjorde du av kjærlighet for meg.   

Det er kunne du og jeg som vet den fulle sannheten jeg har båret på så lenge på. Det har vært tungt, men det skal ikke knuse meg. Du satte meg i en vanskelig situasjon. Ga meg dårlig samvittighet og skam. Disse følelsene burde du ha hatt, noe jeg håper du føler på den dag i dag. Kanskje du har endret deg. Hvem vet. Det kan hende du er en helt ny person enn det du var. Jeg skulle ønske jeg kunne få se den personen. Jeg sier ikke at du er ond tvers igjennom. Noen minner er gode. Det er disse minnene jeg fokuserer på når hatet bygger seg opp. Jeg liker ikke å hate. Ikke deg en gang. Grunnen er at jeg ikke har troen på at du mente det vondt. Kanskje du mente det i beste mening slik som du sa. Problemet er at det har ødelagt så mange år for meg.  

Jeg velger å se på det som ett hinder som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er sterk og kjemper for meg selv. Hadde ikke jeg hatt denne fortiden hadde jeg ikke vist hvilket helvete det er mulig å gå igjennom. Ingen ting er verre enn det. Derfor klarer jeg å se annerledes på ny motgang.   

Etter 3 sprøyter i stussen...

Så jeg slik ut...

Maria kalte meg en puffy panda, etter å ha vært på legevakten med nyresteinsanfall. Jeg følte ikke meg bedre heller.

Pus hjelper med å strikke

Nå holder jeg på med en stjernelue i alpakka silke garn. Endelig klarer jeg å holde 2,5 pinner igjen. Gipsen ble fjernet i går , og det er så herlig! Det er ikke behagelig, men fysio sa at det er bra for finmotorikk å strikke. Da ble jeg selvfølgelig overlykkelig. Jeg var så redd for QT jeg ikke fikk lov til å strikke.

Anna strikker og fingrene mine kribler

Jeg har hatt så store smerter i armen de siste dagene at jeg ikke har fått strikket. Morfinen tar ikke alt. Derfor kunne jeg bare se på Anna i dag. Hun er blitt så flink. Fikk garn og pinner av meg, som hun skal ta med til mormoren. Vi drar nå snart for å levere henne. Jeg har veldig lyst å prøve meg litt på vossejakken i kveld. Den blir veldig ujevn siden jeg har strikket hele med gips på armen. Jeg er likevel veldig fornøyd. Liker fargene, og så er jeg litt stolt av å klare å strikke med kun en hånd.

snakke opp, ikke ned!

Det virker som det er allmenn godkjent å snakke ned barnevernet. Det å snakke de opp er vist ikke det. Det at jeg har snakket de opp, med navn og bilde av meg selv er for noen helt hårreisende.... Hvorfor skal det være slik? Jeg ber om hjelp i en vanskelig situasjon, og jeg får hjelp. Det er nok mange med meg som gjør dette. Jeg vil tro at det er mange som har vært inne på tanken, men ikke tørr pga skrekkhistorier i media. sSom jeg skrev i det andre innlegget mitt om barnevernet, er det alltid 2 sider av en sak. 

Det er viktig å gi saken et ansikt. Barnevernet ser barnets beste. Slik som vi foreldre også gjør når vi ber om hjelp. Det å ha så innsikt at folk klarer å ta dette skrittet bør hylles! Jeg ser på meg selv som en god mor. Det er nok ikke alle som gjør det mtp at datteren min bor hos mamma. Uten ifra hadde jeg 2 valg.Ha Anna hos meg eller ha henne hos mamma. I hodet mitt var det ett valg. La henne bo hos mamma. Jeg vil ikke utsette datteren min for å se mammaen sin dårlig. Da vil jeg heller kose meg sammen med henne i de gode periodene. Da kan hun ha gode minner sammen med mammaen sin. 

måtte gi opp

 Jeg startet nettopp på denne stjerne luen. Måtte gi opp. Ikke fordi jeg ikke fikk det til, men armen min skreik. Jeg trodde at siden jeg hadde fått en lettere gips på i dag, så ville jeg mestre tynne pinner i dag. Det er nytteløst. jeg klarer ikke å bevege fingrene skikkelig, og håndleddet er det enda verre med. Gipsen er lagt sånn at jeg skal kunne bevege det jeg klarer. Den støtter bare. En sånn ny type gips, som er litt mykere. Begynner å bli litt redd for at jeg aldri kommer til å få bevegelse og førlighet skikkelig tilbake. På tirsdag skal jeg fjerne gipsen, og til fysio. er spent. Det jeg tenker mest på ift bevegelsen i hånden er faktisk strikkingen. Strikking er terapi for meg. Det er venstre arm, og jeg er høyrehendt.                            

 

 

 

                                             

uglegenser

nå har jeg bestilt garn og oppskrift til uglegenseren på strikkinnom.no. takker for tips i kommentarfelt da jeg etterlyste norsk oppskrift :) denne tror jeg at jeg vil ha selv, for en gangs skyld. har bestilt lilla garn til.

 

Maria

En drøm er bare en drøm 

Til den en gang blir sann 

Ett hjerte er bare ett hjerte 

Til det en gang blir to 

 

Ett kyss er ikke bare ett kyss 

Når man deler det med den man elsker 

En setning er ikke bare en setning 

Når man har kun 3 ord  

 

De ordene er bare ord 

Helt til de kommer fra hjertet 

De ordene vil bare forsvinne 

Om de ikke er sanne 

 

 

Disse 3 ordene er ikke bare ord 

Fordi jeg sier de til den rette 

Jeg elsker deg 

Maria 

 

Barnet

Frøet ble sådd

En gledelig melding jeg fikk

Ett barn var på vei

Dette barnet skulle bli mitt

Jeg skulle følge det

Og være til stede

Evig sveiset sammen

Kjærligheten vil aldri dø

Barnet, som var ett frø

 

____________________________________________

 

Jeg blir aldri lei

Selv om du gjør meg sliten

Du setter merker i meg

Og er så liten

 

Du blir større hver dag

En dag er du stor

Jeg vil ikke tenke på det

Du er jo babyen til mor

 

 

Min erfaring med barnevernet

En hjelpeinstans mange er livredde for er barnevernet.

I utgangspunktet er de der for å hjelpe foreldre til å kunne utøve best mulig omsorg. Gi støtte. Barnevernet kan være til god hjelp for mange. Dette forutsetter et godt samarbeid mellom begge parter. De kan hjelpe med veiledning, kurs, besøkshjem for avlastning, og mye mer. Barnevernet er ikke til for å ta ungene vekk fra foreldrene. De vet at barn har det best sammen med sin egen familie så langt det er mulig.

I mitt tilfelle har jeg alltid hatt et godt samarbeid med barnevernet. Helt fra jeg var gravid. de første årene var mamma besøkshjem. Hun hadde datteren min annenhver helg og en dag i uken. Dette var for at jeg skulle få avlastning, og ha egentid. Det hjalp mye, men da datteren min var 4 ble jeg veldig mye dårligere psykisk. I samarbeid med barnevernet har jeg gitt fra meg omsorgen til mamma. Jeg vil ikke at mitt barn skal se meg dårlig. Det har hun aldri gjort heller. Hun fortjener ikke å oppleve den lidelsen det er å se meg slik.

 

Som helsepersonell, er det viktig å understreke hva barnevernet jobber med før en eventuell bekymringsmelding blir sendt. Gå også igjennom meldingen med forelderen slik at det ikke blir noen overraskelser på møtet med barnevernet.  Det er veldig vanlig i psykiatrien å sende bekymringsmeldinger med det samme en forelder blir innlagt. For at ikke personen skal få total panikk, må da de bli forklart alle disse måtene barnevernet jobber på. De skal ikke være en fiende, men en støtte.

 

Alle syke foreldre, uansett om det er fysisk eller psykisk, trenger hjelp med barna. Spesielt aleneforeldre. Da er barnevernet god å gå til.

 

Saksbehandler må opparbeide tillit fra første møte. Anerkjenne det forelderen klarer og er god på. Hva som er positivt med barnet og oppdragelsen barnet har fått. Dette får en forelder til å føle seg anerkjent i en sårbar posisjon der man ber om hjelp. Det er ikke en lett vei å gå, å be om denne hjelpen. Det står respekt av de som gjør det. Det bør saksbehandleren understreke. At forelderen er strekr som klarer å se barnets behov fremfor sine egne. Egentlig vil vi foreldre klare alt selv uten hjelp. Det er slik en perfekt forelder blir lagt frem på Facebook og andre sosiale medier. Der er alle så perfekte og lykkelige, men er de virkelig det? For alt vi vet har de et behov for å fremstå som perfekt fordi innerst inne føler de noe annet. Hva er en perfekt forelder?

 

Min saksbehandler anerkjente meg som mor fra første stund, og hun gjør det fortsatt. Sier at jeg er en fantastisk mamma, og setter datteren min først. Alltid. Det gjør jeg. Nettopp derfor har jeg plassert henne i fosterhjem hos mamma hvor jeg vet hun har det bra.

Hovedgrunnen til at vårt samarbeid fungerer så bra, er at jeg har vært åpen hele veien med barnevernet. Jeg har ringt når jeg har blitt operert på grunn av selvskading, og jeg har ringt ved psykiatriske innleggelser. De er trygg på meg og vet jeg alltid er ærlig. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg ikke er med datteren min når jeg ikke føler meg bra.

 

Som saksbehandler kan ikke du komme inn i en sårbar familie og kritisere fra starten av. Bli kjent med familien i første omgang. Vise omsorg. Legg frem alternativer til hjelpetiltak barnevernet har å tilby i første møte for å betrygge familien som har klørne ute i forsvarsposisjon. Det er ikke lett å nå inn når personer er så redde for å miste de kjæreste de har til barnevernet, derfor er det veldig viktig hvordan første inntrykket blir. Som jeg nevnte; når du er blitt kjent med barnet og foreldrene, anerkjenn de for de for det de har klart. Gi de mestringsfølelse i stedet for å overhøvle de med hva de burde gjort annerledes. Det er det siste foreldrene trenger. Alle foreldre gjør sitt beste for at barna skal ha det bra, men noen trenger veiledning.

 

 

I media får vi høre skrekkeksempler på foreldre som er fratatt ungene uten noen reell grunn. Da må vi huske; det er en side av saken. Hvilken begrunnelse barnevernet har for deres avgjørelse, kan være noe helt annet. De har taushetsplikt og kan ikke uttale seg.

 

Jeg har ingenting negativt å si om barnevernet. For meg har de vært til stor hjelp i en vanskelig situasjon

 

En forelder er der for å trøste deg

En forelder vil alltid stille opp for deg

En forelder vil alltid savne deg

Selv etter er minutt

 

En forelder vil aldri strekke helt til

En forelder gjør alltid det hun kan

En forelder vil alltid elske deg

Høyere enn noen andre kan

Til helsepersonell

                                       Å se mennesket bak sykdommen

                               

Personalets møte i voksenpsykiatrien og ungdomspsykiatrien kan være veldig lik. Likevel er det lettere å forholde seg til en voksen enn til ungdom. Ungdom har ikke samme forståelse av at en person kan ha en dårlig dag. Derfor: Førsteinntrykk er alfa og omega i samspill med ungdom.

Vis at du er et menneske. Ikke bare en profesjonell person.

Dette gjelder ikke bare i psykiatrien. Barnevern, eldreomsorgen, bofelleskap og hjemmesykepleien. Alle som jobber med mennesker bør sette seg ned å tenke over; hvordan opplever pasienten/brukeren meg i vårt samspill? Ser jeg personen på den måten hun/han fortjener å bli sett?

Vi har et fantastisk helsesystem i Norge. Noe vi må være flinkere å sette pris på. Sykepleiere og vernepleiere blir ikke satt like høyt som leger i helse hierarkiet. Enda mindre hjelpepleiere og assistenter, som gjør en fantastisk jobb. Hvorfor det? Det er disse yrkesgruppene som har mest med pasientene å gjøre. På somatisk sykehus og psykiatrisk sykehus kommer legene på visitt. Resten av døgnet er det sykepleierne, hjelpepleiere, vernepleierne og assistenter som tar seg av pasientene. På sykehjem kommer ikke legen innom før hjelpepleier eller sykepleier kontakter legen. Legen som kommer kan være dyktig, likevel er det hjelpepleier og sykepleier som har den daglige kontakten.

 

En måte å sette i gang en tillitsbygging med voksne er å gå ned på pasientens nivå. Den beste måten å gjøre dette på som helsearbeider, er å sette seg ned når man snakker med pasienten. Å stå vil ofte bli oppfattet som ovenfra og ned holdning. Sånn "jeg er bedre enn deg, og det liker jeg å vise". Det er ikke sikkert det er ment sånn, men alle jeg har vært i kontakt med innenfor psykiatrien, sier det samme som meg. Det er beroligende og tryggende når behandler eller miljøpersonell sitter seg ned. Det beste eksempelet jeg har er en overlege, bakvakt, som var på jobb på psykiatrisk akuttmottak en helg. Jeg satt på gulvet på isolatet med beina trakt opp under armene. Følte meg liten og verdiløs. Ingen snakket til meg, personalet bare stod å så på. Kanskje det var det han merket. Han satte seg ned på gulvet han også. Sykepleieren tilbød seg å hente en stol, men han sa at gulvet var fint. Denne mannen var godt opp i årene, og jeg hadde trodd han var av den gamle skolen ved første blikk. Etter den opplevelsen har jeg innsett hvor viktig det er å ikke dømme etter utseende. Måten han snakket på, viste at han så igjennom den redde og fortvilede jenten som satt foran han på gulvet. Han så at det fantes en annen person der bak, som han så gjerne ville komme i kontakt med. Han fikk kontakt med henne. Dette var fordi denne personen klarte å stole på han. Denne jenten bak fortvilelsen og redselen turte å titte frem. Bak det bustete håret og blodsprengte øynene klarte denne jenten å svare på en respektfull måte. Noe som sjokkerte personalgruppen. De siste timene hadde de skreket til noe som har føltes som en vegg.

Et eksempel på en som ikke oppnår tillitt og respekt, er en annen overlege. Han stilte seg på tærne og så meg ikke i øynene under samtalen. Han snakket til sykepleieren i stedet for å utrykke seg direkte til meg. Overlegen brukte ord og utrykk, som ikke er forståelige for oss "dødelige". Latin og fagspråk hører ikke hjemme i en fortrolig samtale mellom pasient og behandler. Det må mer til enn det for å imponere pasienten, og skape bånd. Jeg som pasient er ikke interessert i å høre hvor flink de er å uttale alle de forskjellige lege utrykkene. Jeg er interessert i å finne ut om behandleren oppriktig bryr seg om meg. Det er noe av det viktigste i en god behandling. Det å bry seg og at pasienten må føle seg verdsatt. Det må finnes en måte å vise at man som helsearbeider bryr seg, uten å være privat. Alle har behov for å bli sett. En måte å bygge tillit på er å bli kjent. Ikke bare enveiskommunikasjon, men at terapeuten/miljøpersonell forteller litt om seg selv. Det trenger ikke å være mye, men nok til å få pasienten til å føle han/hun ikke snakker til en vegg. Akkurat som i ungdomspsykiatrien. Noen likhetstrekk er det, selv om det er 2 forskjellige aldersgrupper behandleren forholder seg til.

 

Overlever jeg ett kast til?

Siden jeg holder på å skrive bok, tenkte jeg å publisere ett utkast her.

" det er ikke helsevesenets oppgave å ta vare på de er en fare for seg selv, om ikke de er psykotisk". 

Hvem skal hjelpe de som regnes som en fare for seg selv uten å være psykotisk. Dette skal ikke være pårørendes ansvar. De er også i en krise når en av deres nærmeste er syk.

I et møte med kriserammede mennesker, er det en grunnregel som må følges. For å oppnå tillit og respekt, må man også gi tillit og respekt. Dette er ikke noe som kommer med utdannelsen, men det handler om menneskelige egenskaper. i forrige uke traff jeg en kirurg som sa "Det er ett helvete å gå igjennom, det vet jeg alt om, men det vil bli bedre. du må bare ta tiden til hjelp." Han så ikke på meg som en sykdom, men ett menneske som et eller annet sted er der inne.

Helsepersonellets store utfordring, er å treffe på selvskadere. Dette gjelder både somatikk og psykiatri. Det er for lite kunnskap rundt denne problemstillingen. Man skulle tro at psykiatrien var eksperter på dette fagfeltet, men dessverre gir psykiatrien opp veldig mange med det samme de leser ordet selvskading. Vi blir svingdørspasienter og kasteballer i systemet. Legevakten sender ballen til somatisk sykehus. Somatisk sykehus vet ikke annet å gjøre enn å sende ballen videre til psykiatrien. De tørr ikke å ta ansvar for en som er en fare for seg selv, ved å sende personen hjem. Dette i beste mening for å gi oss en verdig hjelp. Psykiatrien står i døren og ber pasienten snu. Og sånn fortsetter ball kastingen. Fram og tilbake. Ingen tørr, vil eller vet hvordan de skal behandle oss. Frustrasjonen bygger seg mer og mer opp for hvert kast. Hvor mange kast skal vi tåle?

En kirurg sa til meg for noen år siden" jeg kan kun det somatiske. Derfor tar jeg meg av den biten. Det psykiske lar jeg psykiatrien ta seg av." I utgangspunktet er dette en veldig fin holdning, som jeg liker. Jeg takket han for denne kommentaren. Problemet er, hva om psykiatrien ikke vet hva de skal gjøre de heller? De også sender ballen videre. Da er man låst i et evig ballspill. 

Jeg vil gjerne referere til en pasient jeg snakket med. Hun er en svingdørspasient, slik som meg. Hun var inni dette ballspillet mellom hjelpeinstanser, som jeg kjenner så godt til.. En av gangene somatisk sendte ballen til psykiatrisk akuttmottak, ble denne jenten sendt på tvang sammen med politiet. Hun var som meg; gitt opp av systemet, og hadde ingen grunn til å samarbeide. Da de møtte opp i gangen i mottaket, stod overlegen og ba politiet kjøre henne hjem. Politiet sa at denne jenten var suicidal og en fare for seg selv. Da ønsket legen jenten lykke til med forsøket.

Mine pårørende sitt verste mareritt er ikke at jeg skader meg igjen. det er en skremmende tanke, men at jeg skal bli innlagt på psykiatrisk akuttmottak, som et verdiløst villdyr igjen, er det som skremmer mest De er redd jeg ikke overlever en runde til. Sist tur i denne sirkelen, var minutter unna å ende fatalt. Det var flaks som gjorde at jeg ble reddet. Hvordan det går neste gang, og om jeg vil takle disse avvisningene enda en gang, er jeg ikke sikker på.

 

 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017